Storbyferie

En sjelden gang i blandt (kanskje ikke så sjeldent, spesielt hvis du er i en heldig økonomisk situasjon), er tiden moden for å unne seg en storbyferie. Siden vi er så heldige å bo i en svært spennende og kulturelt globalisert verden, kan man etter en grundig utvelgelsesprosess, dra til storbyen man så lenge bare har drømt om. Kanskje velger du samme storbyen for andre eller ente gang på rad, hvis det er en by som treffer deg midt i hjertet av en eller annen grunn. Uansett skal dette være en spennende og gledelig prosess, og når man har bestemt seg for tid og sted, er det hvilken reisekamerat du skal ha med, som er det store spørsmålet. Skal du ta med kjærsten din, som både hater sol og varme, så vel som shopping og museer? Kanskje liker han ikke storbyer i det hele tatt, og da er du skikkelig skrewed når dere står der på Times Square eller tilsvarende, med en sutrete kjærste som minner skremmende om en 5åring. Ikke skjønner han din begeistring for å gå i 50 parfymerier etter hverandre, eller for å kjøpe enda en blå genser, selv om du har så mange sånne fra før. Mitt beste tips da er å gå for den beste veninnereisekameraten du kan komme på. Det kjedelige med å være i den rette/gale alderen er at mange av disse sitter hjemme og ammer, synes det høres vondt ut å skulle pumpe for en uke, og er i tillegg redd for utviklingen av tilknytningsfortyrrelser mens de er borte. Så da sitter man som regel igjen med sine kuleste venninner, hvilket uansett er det beste valget for denne typen ferier. Du kan shoppe så mye du klarer, uten å bli tilsendt dømmende og strenge blikk, og du kan sminke deg i tre timer før dere skal gå ut uten at noen skyndter på deg. Du kan kjøpe 15 kule drinker på rappen, og bare nyte smakene og den herlige berusende effekten, mens du flørter uhemmet med kjekke utenlandske menn, uten at du kommer til å måtte gjøre opp for disse syndene etterpå. Så når din kuleste venninne er down, er det bare å sette seg ned foran datamaskinen og lete etter det perfekte hotellet og den billigste flyreisen. Hvis man ikke har vært i byen før, er selvfølgelig hotell et stort sjansespill. Man kan ende opp ved en stor gjennomfartsvei, eller enda verre; i utkanten av byen uten gåavstand til noe som helst kult. Og da kommer du til å ende opp med å spise frokost på den nærmeste kiosken i stedet for på en supersjarmerende kafè, og det er ikke verdt de 300 du kanskje sparer på å bo "litt desentralt". Så gå for gull, og om du ikke har råd til å bo på Plaza eller Hilton, så kan du i det minste bo sentralt. Hvis hotellet er stygt kan du bare lukke øynene før du skal gå inn, og ellers oppholde deg på alle de kule stedene i byen i stedet, så klart. Så tatt at du nå har funnet det perfekte reisemål, følge og oppholdssted, er det selve turen som står for tur. Som alltid; ta med din største koffort, så tom som mulig. Personlig har jeg en invariant tendens til å kjøpe alt jeg trenger x 5 på hver tur, store deler allerede på taxfreen på Gardemoen. Og da blir dine gamle medbrakte saker kun i veien, hindringer for plass til mer, enda kulere saker. Så vær minimalistisk, i det minste på pakkefronten. Din reisepartner kommer sikkert til å bli imponert over din minimalistiske stil også (en beundring som sannsynligvis kommer til å crash and burn etter et par timer med shopping, så nyt den mens du kan). Når man endelig ankommer sin by of choice, er man alltid svett, sliten og ekkel, så bare hopp i dusjen og vask det av deg. Og så spiser du en av disse medbrakte muffinsene, som du selvfølgelig har bakt før avreise og smuglet med deg i kofforten. De er svært velegnet til å ta med seg i vesken for å ha noe å spise innimellom shopping/sightseeing rundene, før/etter et museum, eller på byen, for å unngå å bli så sinnsykt drita av alle drinkene, sånn at du kan holde det gående langt utover kvelden og natten uten å bli så sinnsykt sliten dagen etterpå. Jeg lover deg at kreftene som gradvis svant hen mens du ventet på flybussen, sjekkinn, toll, fly, bagasje og busser igjen, kommer til å komme tilbake i fulle monn. Så er du endelig klar for å nyte det som tross alt er et av dette livets ubestridte høydepunkter; storbyferie. Så shop til you drop, se på på kjekke menn og museer til livsgnisten din er fullstendig tilbake, og du føler deg lykkelig igjen. Hvis du gjør alt riktig ifølge overnevnte punkter, kommer du til sitte med et svært godt potensiale for en utrolig god ferie. Så kos your brains out, husk at du overhode ikke må sjekke kontoutskriften når du kommer tilbake. Du kan bare pent ignorere den mens du bruker alt det nye flashie stuffet du har kjøpt, samtidig som du spiser knekkebrød til middag den neste måneden. Du kjenner deg selv best og vet at dine prioriteringer er gode, så go have fun, du fortjener det helt sikkert. Hvis du egentlig ikke gjør det, så er det en kjent sak at det å ha det skikkelig godt det beste utgangspunktet for å være/bli god igjen. Så kjør på og gjør livet digg og skikkelig godt igjen snuppa, her snakker vi gode prioriteringer og investeringer;)

Spesialisering

Det kommer periode for mange av oss, der det er tid for å spesialisere seg i det man holder på med. De fleste av oss kunne sikkert i sin tid basiskunnskapene til punkt og prikke, der man pliktskyldig har gått på sine respektive skoler og studert så godt man har kunnet det som var ens store lidenskap og skulle bli ens karriære. Så etter et par år med yrkesliv kommer en vakker dag behovet for å spesialisering på dagsordenen, og det er på tide å børste støvet av de gamle bøkene og begynne å leke student igjen. Det hele kan oppleves som skremmende, da det kan minne en på alt det man en gang kunne så godt, men nå har glemt. Basiskunnskaper en hver grunnfagsstudent kan utenatt, må leses med nøye gjennomgang, og man begynner å lure på om man egentlig har blitt noe klokere etter alle disse årene med praksis. Kanskje man bare ha blitt god til å bruke egne pragmatiske og praktiske evner. Så man begynner på nytt igjen, og begynner på ny å brife med funfacts om fagfeltet sitt til familie og kjente. Man kan også med jevne mellomrom prøve å ta opp de store teoretiske spørsmålene i plenium, for å overbevise verden, og kanskje først og fremst seg selv, om at man fremdeles er faglig oppdatert, og ikke minst; interessert. Bare se, jeg er fortsatt opptatt av de store spørsmålene stilt av de ulike professorene på området, og har ressonnert sammen med de ulike kritiske røstene om hvorvidt hans teori en valid eller ikke. Der man i en årrekke har følt seg som en spesialist i praksis, føler man seg plutselig som en dårlig grunnfagsstudent som ikke har fulgt med i timen. Kombinasjonen av å oppleve seg selv både som en spesialist og en dårlig grunnfagsstudent kan rokke ved den profesjonelle selvtilliten til den beste av oss. Det er nå det er på tide å ta lesebrillene på, sette seg ned i godstolen og lese materialet igjen, til man føler seg både som en spesialist i teori, så vel som i praksis. Du kan overkomme den dårlige samvittigheten over å ha lent deg på den praktiske biten av arbeidet. Du kan bli kongen av teoriene, også. Skriv ut de aktuelle artiklene til oppgaven din og finn tilbake til sjarmen ved å skulle lære, gruble og filosofere igjen. Mimr gjerne tilbake til studiedagene, og benytt anledningen til å kose deg over studielivets umiskjennelige gleder. Dra gjerne til Blindern og ta deg en øl hvis det behøves, for å sette deg i stemning. Ta deg god tid til det hele har sunket inn og blitt integrert, slik at du kan referere til litteraturen på en litt mer elegalant måte i fremtiden. Det hele kommer til å gå så bra, bare slapp helt av. Ta med deg bøkene til sengs, på bussen eller lenestolen, til det hele har blitt godt kjent matreale for deg, igjen. Det hele skal fungere som en støttespiller og berikelse, ikke som en uønsket konkurranse. Så pust dypt, ta deg et godt stykke av denne konfektkaken, og slapp av, mens du blir bedre kjent med det som tross alt er din karriærevei her i livet. Kanskje du kommer til å oppdage noen glemte eller uoppdagede pærler, gjenfinne svunnen entusiasme og begynne å elske fagfeltet ditt, helt på nytt igjen. Så sett i gang og lag denne konfektkaken. Det er en kjent sak at hjernen bruker glukose for å fungere, hvilket på folkemunne kalles sukker. Dette er altså ikke tidspunktet å tenke helse på, nå er det optimal læring som står i fokus. Så lag disse, og jeg lover deg at spesialiseringen din kommer til å bli en betydelig mer velsmakende og behagelig opplevelse enn du kanskje har fryktet..;)