Spesialisering

Det kommer periode for mange av oss, der det er tid for å spesialisere seg i det man holder på med. De fleste av oss kunne sikkert i sin tid basiskunnskapene til punkt og prikke, der man pliktskyldig har gått på sine respektive skoler og studert så godt man har kunnet det som var ens store lidenskap og skulle bli ens karriære. Så etter et par år med yrkesliv kommer en vakker dag behovet for å spesialisering på dagsordenen, og det er på tide å børste støvet av de gamle bøkene og begynne å leke student igjen. Det hele kan oppleves som skremmende, da det kan minne en på alt det man en gang kunne så godt, men nå har glemt. Basiskunnskaper en hver grunnfagsstudent kan utenatt, må leses med nøye gjennomgang, og man begynner å lure på om man egentlig har blitt noe klokere etter alle disse årene med praksis. Kanskje man bare ha blitt god til å bruke egne pragmatiske og praktiske evner. Så man begynner på nytt igjen, og begynner på ny å brife med funfacts om fagfeltet sitt til familie og kjente. Man kan også med jevne mellomrom prøve å ta opp de store teoretiske spørsmålene i plenium, for å overbevise verden, og kanskje først og fremst seg selv, om at man fremdeles er faglig oppdatert, og ikke minst; interessert. Bare se, jeg er fortsatt opptatt av de store spørsmålene stilt av de ulike professorene på området, og har ressonnert sammen med de ulike kritiske røstene om hvorvidt hans teori en valid eller ikke. Der man i en årrekke har følt seg som en spesialist i praksis, føler man seg plutselig som en dårlig grunnfagsstudent som ikke har fulgt med i timen. Kombinasjonen av å oppleve seg selv både som en spesialist og en dårlig grunnfagsstudent kan rokke ved den profesjonelle selvtilliten til den beste av oss. Det er nå det er på tide å ta lesebrillene på, sette seg ned i godstolen og lese materialet igjen, til man føler seg både som en spesialist i teori, så vel som i praksis. Du kan overkomme den dårlige samvittigheten over å ha lent deg på den praktiske biten av arbeidet. Du kan bli kongen av teoriene, også. Skriv ut de aktuelle artiklene til oppgaven din og finn tilbake til sjarmen ved å skulle lære, gruble og filosofere igjen. Mimr gjerne tilbake til studiedagene, og benytt anledningen til å kose deg over studielivets umiskjennelige gleder. Dra gjerne til Blindern og ta deg en øl hvis det behøves, for å sette deg i stemning. Ta deg god tid til det hele har sunket inn og blitt integrert, slik at du kan referere til litteraturen på en litt mer elegalant måte i fremtiden. Det hele kommer til å gå så bra, bare slapp helt av. Ta med deg bøkene til sengs, på bussen eller lenestolen, til det hele har blitt godt kjent matreale for deg, igjen. Det hele skal fungere som en støttespiller og berikelse, ikke som en uønsket konkurranse. Så pust dypt, ta deg et godt stykke av denne konfektkaken, og slapp av, mens du blir bedre kjent med det som tross alt er din karriærevei her i livet. Kanskje du kommer til å oppdage noen glemte eller uoppdagede pærler, gjenfinne svunnen entusiasme og begynne å elske fagfeltet ditt, helt på nytt igjen. Så sett i gang og lag denne konfektkaken. Det er en kjent sak at hjernen bruker glukose for å fungere, hvilket på folkemunne kalles sukker. Dette er altså ikke tidspunktet å tenke helse på, nå er det optimal læring som står i fokus. Så lag disse, og jeg lover deg at spesialiseringen din kommer til å bli en betydelig mer velsmakende og behagelig opplevelse enn du kanskje har fryktet..;)